ENDELIG!!!

Endelig har jeg fått alle tingene mine fra Gaustad. Det var utrolig digg å få alt på plass i hybelen min også. At henger eller ligger nå på sin faste plass. Liker spesielt godt klesstativet mitt på hjul, praktisk og stiligt. Nå kan jeg med hjertet på hånden si at jeg er stolt av hjemmet mitt :) Trives så utrolig godt her! Jeg ha også veldig stor tro på at jeg klarer å holde det slik fremover, jeg vil jo så gjerne bevise at jeg fortjener å bo her. Det er kjipt å være ensom, våkne opp alene hver eneste dag, lage middag for en person hver eneste dag, alltid sove alene, gå turer ut alene og sitte hjemme alene, trist og nedfor. Hvorfor må noen slite så utrolig mye mer enn andre?? 

Er det rart?

Er det noen som syntes det er rart at jeg savner å være på institusjon? Selv om at jeg bitch`et og klaget på å være der så savner jeg stedet, jeg savner omsorgen og noen å prate med når som helst på døgnet. Jeg er også glad for å være hjemme, ikke misforstå, men merker allerede at ting begynner å bli slik det var før, mye angst og fortvilelse. Og jeg holder meg unna rus, har faktisk ikke noe rus-sug i det hele tatt. Jeg kaller det selvmedisinering, men de på Gaustad og LAR kaldte det for rus og rusing uansett hva jeg sa. Merker at jeg sliter med å få hentet resten av tingene mine som er på Gaustad, 2 søppelsekker, 1 koffert og et par småposer. Det er slags angst for å reise opp igjen der alene, og aner ikke hvorfor, utenom at det er angst, men vet ikke hvorfor jeg har det... Jeg fikk litt tankekjør tidligere i dag, så jeg om-møblerte og vasket og da gikk det bort, vet ikke når det kommer tilbake. Fikk tilbakemelding fra psyk.hjemmehjelp i dag om at jeg fikk møte med gjeldsrådgiver hos NAV den 30. Mars, jeg syntes det var veldig lenge til, men får ikke gjort noe med det. Jaja, livet går vel sikkert alltids litt tregt...

Mmmmmm!!

Sørlands Is

Snikende Angst...

Jeg har det bra, mye bedre enn slik jeg hadde det for 9 uker siden. Men jeg kan ærlig innrømme at jeg kjenner allerede at angsten blir større og større, og jeg har bare vært hjemme siden onsdag som var. Håper ikke at det blir like ille som før, da jeg ikke en gang turde å gå ut med søpla i frykt for at noen skulle se meg, eller ha lyd på tv`en i frykt for at noen skulle høre at jeg var hjemme, det var helt fryktelig å ha det slik. Jeg skal bestille legetime hos den nye fastlegen og har time med LAR-legen i morgen, skal ta dette opp da, men av erfaring så blir ikke ting gjort raskt nok, ting tar utrolig lang tid, og da jeg endelig får til et møte eller lignende så har det gått så lang tid og angsten har bygget seg så mye opp at jeg ikke klarer å åpne ytterdøren og gå ut blandt folk, isolerer meg fullstendig. Jeg er redd for at det skal skje igjen, for det er ikke et verdig liv å leve slik. Har jo fått resepter, men de medisinene er veldig dyr og jeg har ikke så mye igjen av trygden når alt det obligatoriske er betalt, så må ofte kutte ut medisiner for en periode frem til frikort-grensen. Men jeg klarer meg fint, det er bare veldig tungt. Men det må vel være slikt en tid fremover. Ble lovet av Gaustad og LAR at jeg ikke skulle bli "glemt" eller "falle mellom sprekkene" slik jeg har gjort hele livet, og jeg må si at jeg er livredd for at det skjer, for da får jeg plutselig ikke hjelp lenger og må begynne en ny langvarig søknadsprosess som lett kan ta 3-8 mnd. Alt jeg vil er å kunne leve livet mitt uten stress og angst, bare kunne gå ut døren og gjøre ærender uten å føle det angst-trykket i brystet og på skuldrene. Det er så lenge siden jeg hadde det så bra som jeg har det nå, men føler at jeg sakte men sikkert blir sykere og sykere igjen, og plutselig er jeg i full psykose og gjør dumme ting som ødelegger alt for meg igjen. Vil bare få være frisk!

Ligger her i sengen og tenker på hvordan fremtiden min skal bli....
Og om jeg i det hele tatt har en fin fremtid i sikte...
Alt er så forvirrende og usikkert oppi hodet mitt...
Jeg sliter virkelig og jeg er min egen verste fiende...

Litt om hva jeg tenker på for tiden...

Vil ønske alle sammen en fantastisk fin Søndag!

Nå har jeg akuratt kommet hjem fra apoteket på Tøyen, det er der jeg må hente medisin Lørdag & Søndag siden LAR er stengt da og de stoler ikke helt på meg så jeg kan få medisin med hjem på Fredag, håper at jeg får med meg fra Fredag som kommer, det er jo også bursdagen min. Ja nå nærmer det seg bursdagen min, og jeg liker ikke tanken på å bli eldre. Er så rart å tenke på at jeg fyller skremmende 29 år, jeg føler meg ikke som en dag eldre enn 16 oppi hodet mitt, og psyken min er veldig umoden. Så jeg er ikke spesielt glad i å feire dagen min, men liker å få gaver da hehe.

Men sånn ellers så føler jeg at tingene går bra for meg nå. Har ryddet og vasket hybelen min, så den ser jo utrolig bra ut. Min psyk.hjemmehjelp har kontaktet NAV og holder på å få igang et møte med de så jeg kan få gjeldsordning så fort som mulig, og da får jeg utbetalt 1 gang i uken istede for 1 gang i måneden, da holder pengene mine forhåpentligvis lenger enn de gjør nå.

Nå har jeg vært hjemme siden Onsdag, og jeg har ikke kommet meg helt til rette ennå. Jeg har jo tross alt vært på institusjon i 2 månder og må innrømme at jeg savner å være på Gaustad, det er veldig ensomt her hjemme, og der hadde jeg alltid noen å snakke med, og jeg savner å ha en psykolog å prate med, så jeg håper at jeg får en psykolog å gå til fast så fort som mulig. Jeg har jo utrolig mange tanker som surrer rundt oppi hodet mitt, og av og til føles det som om jeg blir gal av alt sammen. Skal på møte med LAR den 1. Mars, og da håper jeg at jeg får vite noe mer angående psykolog og slikt, og har fått ny fastlege som jeg gleder meg til å møte, og hun får mye å sette seg inn i når det gjelder meg.

Men alt i alt så har jeg det bra, mye bedre enn slik jeg var og hadde det før jeg ble innlagt på Gaustad. Da var jeg redd for å gå ut døren og redd for å snakke i telefonen, jeg kunne ikke ha lyd på tv eller gjøre noe hjemme som laget lyd i frykt for at noen skulle høre at jeg var hjemme. Jeg måtte dekke til vinduene og kunne uikke ha på lys fordi da kunne noen se at jeg var hjemme, og det er merkelig siden jeg ikke kjenner så mange i Oslo, så det var aldri noen som kom på døren uten at jeg viste det på forhånd. Så jeg er utrolig glad for at jeg fikk hjelp og ikke har det slik nå. Ja jeg har angst nå, mye angst, men det er mye bedre. Men jeg er veldig redd for at det skal bli slik igjen. På Gaustad fikk jeg medisiner som roet ned angsten og tankekjøret, men de medisinene har jeg ikke hjemme og har ikke fått resept på noe ennå, jeg tror det er fordi de ikke har satt diagnosen på meg ennå. Psykologen var syk de siste dagene før jeg ble skrevet ut så fikk ikke vite diagnosen. Jeg håper jeg får vite det til uken slik at jeg kan gå til min nye fastlege eller LAR-legen å få en resept på psykofarma-medisinen jeg trenger.

For selv om jeg er mye bedre nå enn hvordan jeg var for 2 månder siden, så skal det veldig lite til før jeg detter rett tilbake til der jeg var og jeg blir veldig dårlig igjen. Får bare håpe.

Bildeserie av hybelen min

I helgen skal jeg rydde hybelen og gjøre den perfekt for meg. Etter flere måneder med en "psykisk knekk" så kan jeg si at det ikke så ut her når jeg kom hjem etter behandling, så nå begynner ryddearbeidet. Og det er starten på mitt nye liv. Gleder meg til ting er i orden her, og det er en del ting jeg må kjøpe inn ser jeg, har jo ingen tallerkner eller bestikk, lever på papp og plast, og må kjøpe sengetøy og håndklær, og trenger en liten støvsuger ser jeg.... Ja det er mye man trenger når man bor alene i en mini-hybel. Nå har jeg jo bursdag snart(04.03) så jeg kan jo alltids ønske meg slike ting.

Ha en god helg folkens! :)

Slik ser hybelen min ut fra verandadøren

Slik ser det ut tatt fra inngangsdøren

Her ser dere kjøkkenet m/ oppvaskemaskinen

Her ser dere meg med toaletten og dusjen i rommet bak meg

Fredag

Da er det endelig helg! I dag møtte jeg min Psykiatriske hjemmehjelp for første gang, han virket hyggelig han. Var på LAR i dag og hentet medisin, der fikk jeg vite at jeg må dra til Tøyen i morgen og søndag for å hente medisin, mellom 10 og 12. Det syntes jeg var litt tungvindt siden alle andre får med seg hjem for lør/søn, men jeg må ta buss i en time tur retur for å hente, Men det er vel fordi jeg nettopp har sluppet ut fra sykehuset. Ønsker dere alle en kjempegod helg!

Frihet

Må inrømme at det er litt underligt å være hjemme igjen, det føles rart. Men det er veldig godt å få friheten min tilbake, og jeg kan gjøre nøyaktig hva jeg vil, når jeg vil. Som å sitte i sengen og spise is kl 04 om natten. I morgen blir en spennende dag, da skal jeg møte min egen private psykisk.hjemmehjelp for første gang, en dude. Så han skal hjelpe meg med å få hybelen min i perfekt stand igjen. Ønsker dere alle en fantastisk dag og kveld videre :)

Et nytt kapittel i livet mitt

I dag våknet jeg opp etter en fantastisk god natt´s søvn, har ikke sovet så godt på to måneder. Jeg har ingen angst for øyeblikket heller og det er uvanlig for meg så det er en deilig følelse, gikk bort til LAR for å hente medisin i dag, og jeg kjøpte meg en stor latte på veien. For første gang på utrolig lang tid så gikk jeg i solglansen og hadde ikke angst for noe, det var faktisk deilig å gå ute, solen skinner og det var ikke for kald. Akuratt nå er livet herligt. Men det er fremdeles mye som gjenstår før alt er perfekt. Må få begynt med ukentlige psykologtimer, og få igang den psykisk-hjemmetjeneste som jeg har fått invilget, de kommer en gang i uken i 45min, og må få et møte med gjeldsrådgiver i NAV. Så det er en del som gjenstår men en stor del er unnagjort nå, selv om jeg hadde det helt forferdeligt på Gaustad den siste tiden så er det noe av det beste som har skjedd meg, og er glad for at jeg endelig har fått en skikkelig utredning. Har ennå ikke fått vite hvilken diagnose de har kommet frem til fordi psykologen der har vært syk de siste dagene, men får vite det snart, svart på hvitt. Det blir veldig spennende å se hva som skjer fremover nå, håper og tror at ting vil bli bra for meg nå. Men det er viktig at jeg tar tiden til hjelp og ikke forhaster noe, må lære meg å ha nok tålmodighet. Og jeg håper at en dag i fremtiden så er jeg klar for å gå ut å treffe noen nye folk, få meg noen venner og bekjente. Det er ikke alltid like enkelt å være så ensom og alene hele tiden, spesielt over så lang tid og i vanskelige perioder. Jeg tror jeg er klar for å møte folk nå som jeg har byttet medisin fra Subutex som gir utrolig mye angst som bivirkning, til Metadon som ikke har noe særlig med bivirkninger utenom mer matlyst.

I dag har jeg tenkt å ta turen til IKEA litt senere for å handle inn litt småting jeg trenger til hybelen og kjøkkenet, og skal holde på litt her hjemme og få ned alt jeg ikke trenger i boden, vil gjøre hybelen så fin som mulig og veldig minimalistisk.

Vil ønske dere alle en flott nydelig dag videre.  

Avslappende kveld

Nå har jeg endelig kommet meg hjem, og føler meg fantastisk(så langt...), og i kveld skal jeg kose meg. Har handlet inn til en deilig middag, og tatt opp masse tv-serier på tv-boksen min, så i kveld skal jeg bare slappe av, spise godt og bare være glad for å endelig bli utskrevet. Har kjøpt inn til Biff Stroganoff m/ ris & salat(en av mine favoritt-middager), brus siden jeg ikke får drikke alkohol, sjokolade og en digg "God Natt TE". Det har vært to utrolige tøffe månder nå så fortjener å slappe godt av i kveld. Og er glad for at det ordnet seg med medisin, får hente det hos LAR i morgen mellom 09 og 11, jeg var veldig forberedt på å bli dumpet ut av hele systemet når jeg dro i dag, men de innså heldigvis hva som var best for meg og ordnet det kjapt. Nå må jeg bare få ordnet med bil og sjåfør som kan hjelpe meg med å hente resten av tingene(2 søppelsekker + 2 kofferter) mine på Gaustad og kjøre det hjem til meg(GI EN LYD VIST NOEN KAN HJELPE MEG. KAN BETALE LITT FOR TJENESTEN).

Ha en fin kveld alle sammen!

UTSKREVET!

Nå er jeg endelig utskrevet fra Gaustad i samarbeid med legen vel og merke, så nå sitter jeg på trikken hjem. Har savnet hybelen min veldig. Og får hente medisin hos LAR daglig, selv om de minket dosen min med 20ml så er det prisen jeg må betale.

En deilig natt...

I natt har jeg sovet mye bedre enn normalt, var hjemme i min egen seng for første gang på 2mnd. Vet jo at jeg antageligvis ødela alt for meg selv når jeg valgte å stikke fra institusjonen i går ettermiddag, men jeg følte at jeg var nødt. Var ikke helt bra psykisk og hadde det utrolig vanskeligt, så jeg fikk en form for et «psykisk anfall» og dro hjem. Skal opp dit i dag og snakke med legen, fikk ikke snakke med psykologen, skal dit kl 12. Så da får jeg bare vente og se hva som skjer. Men drar nok hjem igjen.

Trikken

Deilig å kunne ta trikken igjen :)

WANTED:

Nå har jeg rømt fra Gaustad, og føler meg friskere enn på lenge. Jeg klarte bare ikke mer. Vet at jeg har ødelagt mye for meg selv nå, men nok er nok. Nå er det på tide at jeg får litt tid for meg selv og får bestemme noe av livet mitt selv.

Psykisk ustabil med en MesterPlan

I dag er det nok en tøff dag her på Gaustad. Men jeg har en plan...
Jeg har tenkt å klekke ut en mester-plan og rømme fra dette grusome stedet, vet at jeg ødelegger for meg selv da og saboterer alt, blir nok kastet ut fra LAR og her, men har ingen planer om å fortsette. Jeg har en mistanke om at jeg er veldig psykisk ustabil for tiden, og jeg tar nok ikke de beste avgjørelsene. Vet ikke hvorfor men de siste dagene har jeg gjort mye for å ødelegge for meg selv, eller det er vel kansje et stort rop om hjelp som ingen forstår eller hører. Jeg vil bare bli sendt hjem igjen, få hente medisiner daglig hos LAR slik som før og få være i fred, forstår ikke hvorfor det skal være så vanskeligt, utredningen er jo ferdig og jeg har fått en diagnose, har ikke fått høre diagnosen selv ennå, men er nok noe alvorligt. Men jeg vil bare få være i fred nå. Jeg får aldri være i fred lenger, og alle vet jo at jeg trives best alene, skjermet fra verden. Skjønner ikke hvorfor alle er ute etter å ta meg hele tiden, vil jo bare være i fred. Og bare fordi jeg er litt psykisk ustabil så skal de tvinge meg til å bli her, de vet godt at jeg ikke er en fare for noen andre.

NattiNatti

God natt folkens!

Her er noen bilder jeg innbiller meg er sexy hehe :p

Fysisk avstraffelse

Jeg trodde ikke de hadde lov til å straffe meg fysisk her, men de har funnet et smutthull. Som straff for at jeg drakk litt alkohol på torsdag så har de redusert medisinene mine slik at jeg skal gå rundt å være fysisk dårlig ihvertfall frem til man/tirsdag... Og de syntes det er rart at jeg vil komme meg til helvete bort herfra...

VONDT!!!

Holdt på å svi av meg alt håret mitt nå. Tenkte jeg skulle bleke det en 3.gang, men det var vist ikke så lurt, fy fa** det gjorde vondt!

Bilde-serie 19.02.16

Ser lubben ut på disse bildene....

Selfi Stang

Fikk meg en selfistang i går, så nå kan jeg ta fine selfi`s av meg selv. Og har tenkt å gjøre noe med håret ja, det ble ikke helt slik jeg så for meg. Skal farge det bittelitt mørkere, slik at jeg blir blond, men ikke for blond... Fikk et lite nervesammenbrudd i går, gråt hysterisk foran lege og sykepleiere, ikke bra, vet ikke helt hva som skjedde, det var som om en kran bare åpnet seg. Føler meg utrolig ulykkelig og trist for tiden. Vil bare få dra hjem men Gaustad og Lar gjør det så vankeligt. Vurunderer å bare melde meg ut av hele samfunnet for godt nå. Føler livet mitt rakner rundt meg, så er like greit å bare slutte og tro at ting kan bli bedre. Orker ikke å kjempe lenger, 28år med jævelskap er nok. Jeg klarer ikke mer, har ikke mer styrke i meg, de siste 6 ukene har vært utrolig tungt. Og det er ingen som forstår hva jeg går igjennom, og de fleste tror det er så enkelt, sier ting som: "Det er jo bare å tenke positivt", "Ting blir bedre", "Du må bare stå i det litt til", "Må jo bare be om hjelp", men det er ikke så enkelt og rosenrødt som alle tror. Livet er tøft, spesielt når man kjemper helt alene.

Blondinen

Bleket håret mitt i går, det ble litt lysere enn planlagt...

Mystisk

Av en eller annen grunn så vil de fremdeles at jeg blir her selv om at jeg drakk meg full...

OMG

Hva tror dere???

Sinneutbrudd

Kommer til å dra herfra nå og skrive meg ut fra LAR i blindt raseri...

Tidlig til sengs

I dag tenkte jeg å gå tidlig til sengs, vært en tung dag i dag...

EKG

Her er bilde av EKG-resultatene mine, tok den nettopp. Og for de som ikke kan lese resultatene så kan jeg si at hjertet mitt er helt perfekt og kunne ikke slått bedre :)

Hvile

Nå må jeg hvile litt etter alle møtene i dag, blir tungt i hodet av å tenke så mye...

Psykologen

NÅ ER JEG ENDELIG FERDIG UTREDET!!

Sitter inne hos psykologen nå, og er akuratt ferdig med samtalen. Og han kunne endelig si at utredningen er ferdig og jeg kan skrives ut ganske snart, må bare få i orden et samarbeid med LAR og andre instanser. Og han anbefaler ikke videre innleggelse på institusjon, jeg har det bedre vist jeg får poliklinisk behandling, så dette var jo veldig positivt. Bare synd at LAR er de eneste som stikker kjepper i hjulene for meg nå, skjønner ikke hvorfor de ikke følger anbefalingene fra utredningen når det er de som i utgangspunket søkte meg inn til utredningen... merkelig... Men de får jo bare gjør som de vil, det ender jo bare opp med at jeg ikke klarer med og gir faen i hele LAR og forsvinner ut av systemet, nå har jeg kjempet og stått på i 6 uker og gjort alt riktig, alikavell skal de motarbeide meg og gjøre alt så vanskeligt som mulig, trodde de ville det beste for pasientene sine, men tok vist feil der.

Men som sagt, ble ferdig med utredningen nå i dag, og det har vært noen tøffe 6 uker dette, mye tungt å gå igjennom, og mange tanker som kommer tilbake, mange grusomme minner som kommer tilbake. De sier jeg kan være stolt av meg selv som har stått i alt dette, spesielt når alle vet hvor vanskeligt det er for meg å være rundt andre mensker, og hvor vanskeligt det er å rippe opp i alle de grusomme minnene jeg har fortrengt langt inni hodet mitt.Alt som gjenstår nå er at psykologene, legen og de andre på teamet mitt her skal sette seg ned å snakke om hvordan de har blitt kjent med meg og hva jeg trenger videre, og da skal de sammen komme frem til den riktige diagnosen å gi meg. Jeg tror at dette kommer til å bli bra.

Nå er det nok!

Nå er jeg møkk lei av at Gaustad og LAR holder medisinen som gissel for at jeg ikke skal dra, de har det de trenger for å stille en diagnose nå så jeg drar hjem i dag, selv om det innebærer at jeg blir dumpet ut av LAR systemet. Nok er nok! Jeg nekter å bli sjefet rundt på denne måten, skikkelig dårlig gjort. Skal til psykologen nå kl 11, og det blir siste gang. I dag blir dagen jeg river meg løs fra dette tåpelige systemet! LAR sier det er uforsvarlig å sende meg hjem nå, men det er bare tull, har gått på en stabil dose i 8 dager nå, EKG og blodprøvene var veldig fin, så er ingen grunn til å holde meg i dette marerittet lenger. Vist jeg ikke får dratt herifra snart så kommer det til å tilte for meg og da trenger jeg virkelig å bli innlagt et sted! Herregud jeg er så sint nå!!