Et lysglimt

Nå i kveld så kom det et glimt av solen, og det er nydeligt etter mange dager med grått, trist og vått vær. 

Nå er det ikke lenge igjen før jeg får storfint besøk fra Bergen, endelig. Gleder meg utrolig masse. Det blir som en fin ferie for meg. Det skal bli godt å få besøk, jeg er jo stort sett alene, og da blir det fint å sosialisere meg med noen andre. Jeg sitter jo egentlig bare hjemme, helt alene, døgnet rundt, hele året. Ensom. Og det skal vist nok ikke være så sunt. Men det er jo mitt eget valg, og velger å ha det slik for da blir det lettere med angsten.

INTERNETT

Endelig har jeg fått utstyret og koblet meg på internett! Så nå er det slutt på tregt mobil-nett, nå er det full fart med Get!

 

BergensVær

I dag er det et skikkelig trist og dårlig vær her i Oslo.

Vaskedag

Deiligt å få ryddet hjemme skikkelig. I dag har jeg fått vasket gulv, ryddet og vasket kjøkkenet, skiftet sengetøy osv... Syntes alltid det er så utrolig godt å legge seg nydusja i nyvaska sengetøy. Så får håpe at jeg får sove godt i natt. Ha en god natt og god påske videre alle sammen.

Nice

Digg med litt TakeAway-mat med hjem.
Lenge siden jeg har spist junk-food...

Dagdrømme....? Nei Takk!

Hvorfor jeg ikke tror på en rusfri fremtid i et samfunn som trenger meg og regner med meg?

Jo det skal jeg si deg: Fordi hver eneste uke får jeg bekreftelse på at jeg er verdiløs og uønsket . . .  at alt som har skjedd, er min egen feil . . .  og at det bare kommer an på meg selv.

Dere tror visst at det bare jeg bestemmer meg for å slutte, så står hjelpeapparatet klart med et tilbud som fungerer for mine problemer . . . og når jeg er ferdig, står samfunnet som foraktet, fryktet og hatet meg før, klar til å ta imot meg med åpne armer for å innkludere meg og hjelpe meg videre i riktig retning!

Nei, jeg har sluttet å dagdrømme!

Presset

Jeg føler meg så utrolig presset fra alle kanter. Ingenting jeg gjør er bra nok. Og ingen forstår at det er ikke så lett for meg å løpe rundt fra kontor til kontor med den angsten jeg har, og folk forventer at jeg skal få fikset alt som er galt øyeblikkelig. Og når LAR bare gir meg halvparten av den medisinen jeg skal ha så går jeg rundt og er smådårlig og uggen hele tiden, og da blir angsten bare enda mer forverret. Jegh føler at jeg aldri kan få hvile litt uten at jeg blir presset og mast på fra alle kanter. Og jeg vil jo gjerne få gjort alt jeg skal, og vil veldig gjerne få ordnet opp i alt jeg må ordne opp i for at ting skal bli bedre, men det er ikke lett når jeg er livredd for å gå ut, og når kroppen min føler ubehag hele tiden. Men det verste er den grusomme angsten, at jeg hele tiden er redd og frykter alle rundt meg. Jeg har store problemer med å gå ut døren min hjemme. Og nå er jeg veldig lei meg for tiden, føler jeg skuffer alle fordi jeg ikke klarer å få ordnet opp i alt, men blir også litt skuffet fordi folk ikke forstår hvor slitsomt jeg har det og at tingene er ikke like lett for meg som det er for andre.

God natt

God natt og sov godt alle sammen! Ha en god helg videre! NattaKlem!

Helg

Digg med Grandis!!!

Nå har jeg endelig fått testet hvordan det er å steke Grandiosa i ovnen min, som er en kombinert mikrobølge-ovn og stekeovn. Det gikk veldig bra det, pizza`en ble bra jevn stekt, og grandisen smakte godt den. Så nå vet jeg til neste gang at jeg kan steke meg en nydelig pizza i mikro`en på 15-20min. Og vil ønske dere alle en fin kveld videre, og en god natt. Sov Godt! 

Espresso House

Digg med en Kaffe Latte m/ vanilje

Fullstendig tragisk

Jeg syntes hele Breivik mot Staten rettsaken er helt latterlig...Etter min mening så har han det for bra i fengselet, og han burde hatt det mye verre. Syter og klager for småting, men hva med alle ofrene hans? Han fremstiller seg selv som en psykisk syk løk av en tulling, og han fortjener ikke den oppmerksomheten han får. Hadde jeg bestemt så hadde han blitt låst inne i et svart hull naken og uten noenting annet enn gammelt brød og vann resten av livet.

Hybelen min

Nå har jeg akuratt blitt ferdig med å flytte litt rundt på ting i hybelen min, og nå har jeg fått det slik som jeg vil ha det her hjemme. Jeg syntes det ser veldig bra ut nå, og her kan jeg nok få det fint.

Hvorfor...?

Hvorfor får ikke jeg bestemme over mitt eget liv?

Hvorfor får ikke jeg bestemme når mitt liv er over?

Snart leggetid...

Vil ønske alle sammen en god søndag og en god natt. Håper dere alle får en fin ny uke som starter nå snart. Masse hilsner fra meg :)

God natt

Vil ønske alle sammen en riktig god natt. Som dere sikkert har merket så har jeg hatt det skikkelig tøft den siste tiden. I dag har vært en bra dag i forhold. Men jeg gruer meg til å sovne og våkne opp i morgen til nok en tung, trist dag.

Fastlege

Nå sitter jeg på venterommet til min helt nye fastlege, skal møte hun for første gang i dag.

Info:

Vist jeg skulle død så vil jeg at alle skal vite dette:
Det er Dr. Camilla Husebø som er skyld i dette.
Hun tok fra meg det eneste håpet jeg hadde igjen....

Tragisk

Ting er helt tragisk, har fortalt til LAR,  NAV og Legevakten at jeg ikke vil leve lenger og at nå har jeg det for tøft til å klare meg alene, men jeg blir bare sendt hjem med beskjed om å kontakte fastlegen min i morgen. Hva skjer med det psykiske helsevesenet?

De siste dagene...

De siste dagene mine har mildt sagt vært tunge, så mitt 29år fikk en dårlig start. Det hele begynte med at LAR "glemte" å sende resept til apoteket så jeg fikk ikke hentet ut Metadon på lørdag og søndag, så jeg ble en del dårlig av det. Men det jeg sliter mest med er angsten, og frykten for å gå ut blandt andre mennesker. Måtte rett og slett kutte folk ut av livet mitt fordi de ikke tar hensyn til det psykiske jeg sliter med. Jeg setter stor pris på at de ville hjelpe meg, men jeg ser ikke vitsen i at jeg må skrive under på fullmakt fordi, og når jeg ikke gjorde nøyaktig som de sa så hagler trusler om politi med hunder osv... Det har vært et forferdeligt slit, og alle er så opptatt av å ta systemet at de glemmer at jeg faktisk er et menneske jeg og, og at jeg sliter med ting de ikke forstår. Selv om jeg trenger hjelp så vil jeg gjøre det på mine prinsipper og ikke bli detaljestyrt av noen som ikke vet alt som foregår. Og siden jeg ikke har gjort nøyaktig som de sier når de sier det så er det ingen hjelp å få, og jeg velger heller det enn å bli påført det psykiske stresset som de tvinger meg til å gjennomgå. Så nå sitter jeg her helt alene uten noe form for støtte, og misforstå meg rett, jeg har valgt dette selv, og jeg trives best i mitt eget selskap. Jeg er 29, så må kunne ha noe jeg skulle sagt når det gjelder mitt liv.

Mitt eget liv

Nå har jeg tatt et valg og kuttet ut 2 personer fra livet mitt. Jeg er lei av at alle skal kontrollere livet mitt og at jeg ikke har noe jeg selv skulle sagt. Jeg syntes at jeg må kunne få bestemme noe selv. De sier de er så opptatt av å hjelpe meg, men får ikke bestemme noe selv, og alt må skje slik de vil eller så er det uaktuelt. De tar ingen hensyn for at jeg ikke har det så lett psykisk og at ting er ikke så lett for meg å bare ta på sparket, jeg trenger tid til å tenke på ting før jeg gjør noe. De gjør meg bare verre. Men nå har jeg kuttet kontakten og er klar for å klare meg selv.

Helvete heller...

Nå har LAR "glemt" å gi beskjed til apoteket om at jeg skal hente medisin der i helgen. Så nå må jeg gå hele helgen uten medisin, jeg kommer til å bli så sinnsykt dårlig.

Bursdag`sKveld!

I kveld skal jeg kose meg med en deilig middag, stekt laks m/ potetmos, og et kjølig glass hvitvin. Og til dessert, sjokoladeis og litt wacy-tobaco hihi. Må jo kunne unne meg noe extra godt på dagen min. Og vet at LAR sier jeg ikke skal drikke, men nå når de tar fra meg medisinen så gir jeg en F i hva som kommer ut av kjæften på de! Ha en superduper dag videre folkens :)

4. Mars 1987

I dag fyller jeg desverre 29år, jeg føler meg ikke som en dag eldre enn 16 i hodet, jeg er usedvanlig umoden for min alder. I dag skal jeg feire bursdagen min med noe god mat og god drikke i kveld, og det blir en alenekveld som vanlig. Jeg er jo stort sett alene, jeg er en ensom sjel. Folk tror kansje det er negativt og trist, men jeg trives veldig godt i mitt eget selskap, og jeg gjør jo ikke akuratt en stor innsats for å omgås andre mennesker. Men det har vel muligens noe med den sosiale angsten min, er ofte paranoid og full i angst, og da er det ikke så enkelt og gå ut og treffe nye venner eller bekjente. Så med andre ord så er det kun min egen feil at jeg sitter alene på bursdagen min.

Gratulerer med dagen min!

God kveld

I morgen er det dessverre bursdagen min. Det blir kjipt å sitte alene og ha det vondt og jævlig pga LAR legen som tok bort den enbeste medisinen som faktisk har hjulpet meg.

Innrømmelse

I dag kan jeg meddele at jeg hadde en sprekk på dop, dette kommer på grunn av den knusende nyheten jeg fikk fra LAR i går om at de trapper meg ned og av Metadon som hjalp meg til å ikke ha lyst på noe stoff. LAR sender meg rett ut i rusmisbruker-livet igjen uten tvil, dette er ene og alene LAR sin skyld. Jeg skal gladelig innrømme at jeg drakk de 2 gangene som gjorde at LAR-legen bestemte seg for å slutte å gi meg medisin, men jeg syntes det er en enorm overdrivelse å bare kutte ut medisinen. Jeg vet at noen kommer til å si at dette var kun min feil, og at det er feil av meg å skylde på LAR, men slik er ser jeg det. Jeg er utrolig skuffet over LAR og måten de jobber på. All behandling jeg har gått igjennom nå, 2  mnd på institusjon er helt bortkastet pga LAR. Alle vet at Metadon er det beste for meg, til og med LAR-legen som kutter ut medisinen sier at hun ser på meg at jeg har det veldig mye bedre på Metadon enn noe annet, alikavell velger hun å bare stoppe all LAR behandling. Jeg har sagt at det er helt uakuelt å starte opp på Suboxone/ Subutex igjen, og de vet veldig godt hvorfor, ANGST!!! Alt jeg har jobbet så hardt for å oppnå er revet bort, og det fordi jeg drakk alkohol to ganger og prøvde å ta livet av meg en gang. Og jeg innrømmer at det var dumt av meg, og at det var et rop om hjelp. De burde jo heller gjøre det de kan for å hjelpe meg så jeg kan fortsette med Metadon, men istede så tar de fra meg det eneste som hjelper. Akuratt nå ser jeg ikke noen grunn til å fortsette å prøve å få hjelp, ser jo det at det ikke hjelper uansett. Så nå kan jeg bare legge meg ned å nyte den lille rusen jeg har før et helt liv med helvete venter på meg... Skjønner ikke hvorfor jeg gidder å stå opp om morgen engang, hvorfor jeg gidder å prøve å få et normalt liv, skjønner jo nå at det kommer aldri til å skje.   

 Jeg er så lei av alt sammen nå. Ser ikke helt hva vitsen med å fortsette med dette slite lenger, vil bare avslutte alt som har med leger, sosionomer og behandling, det kommer jo uansett aldri noe godt ut av det. Føler meg helt psykisk utmattet. Føler jeg er kastet ut med resten av spøla av systemet. Føler meg ikke verdig en dritt. Og det verste av alt er at dette er på en måte bare min egen feil, jeg vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å slutte å selvmedisinere meg når jeg ikke får LAR-medisiner. Uten Metadon så er jeg dømt til å være en rusmisbruker, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, LAR har bestemt at jeg ikke skal få Metadon og dermed bestemt at jeg har det bedre som heroinbruker... Livet mitt er en tragisk ting som jeg egentlig bare vil bli kvitt.

Vanskelig fremtid

I dag var jeg på møte med LAR-legen min, og der fikk jeg noen triste og negative nyheter. Hun har bestemt seg for å trappe ned Metadonen og ta den helt bort. Så med andre ord: Avslutte Metadon-medisinering helt. Hun vil at jeg skal gå tilbake til Subutex, noe jeg har sagt er uaktuelt siden den gjør at jeg sitter igjen med forferdelig mye angst, mye mer enn den angsten jeg har til vanlig. Grunnen til at jeg nå mister Metadonen er fordi jeg ved to anledninger stakk av fra Gaustad og drakk, og det er veldig farlig når jeg tar Metadon. Så nå er jeg med andre ord ute av LAR. Nå når de sakte trapper ned medisineringen så vil jeg etterhvert begynne å få alvorlige abstinenser og bli skam-dårlig. Og jeg kjenner meg selv, så dette kommer jeg til å takle veldig dårligt. Så nå sitter jeg her og tenker at 2 mnd behandling på institusdjon er helt bortkastet, jeg kommer ikke til å klare meg noe særlig uten å begynne med "selvmedisinering" igjen. Jeg er kjempeuenig med avgjørelsen til LAR om å kutte ut Metadonen, men de er jo LAR, de kan gjøre som de vil og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg har lenge følt på meg at noe kom til å gå galt, at det var for godt til å være sant det at jeg endelig begynte å få det bra. Men jeg skal ikke la meg knekke, jeg skal nok klare meg uten LAR eller noen andre.Jeg har jo klart meg før, så skal klare meg igjen. Nå er det bare å leve livet til det tar slutt.