Hvorfor jeg ikke tror på en rusfri fremtid i et samfunn som trenger meg og regner med meg?
Jo det skal jeg si deg: Fordi hver eneste uke får jeg bekreftelse på at jeg er verdiløs og uønsket . . . at alt som har skjedd, er min egen feil . . . og at det bare kommer an på meg selv.
Dere tror visst at det bare jeg bestemmer meg for å slutte, så står hjelpeapparatet klart med et tilbud som fungerer for mine problemer . . . og når jeg er ferdig, står samfunnet som foraktet, fryktet og hatet meg før, klar til å ta imot meg med åpne armer for å innkludere meg og hjelpe meg videre i riktig retning!
Nei, jeg har sluttet å dagdrømme!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar