De siste dagene mine har mildt sagt vært tunge, så mitt 29år fikk en dårlig start. Det hele begynte med at LAR "glemte" å sende resept til apoteket så jeg fikk ikke hentet ut Metadon på lørdag og søndag, så jeg ble en del dårlig av det. Men det jeg sliter mest med er angsten, og frykten for å gå ut blandt andre mennesker. Måtte rett og slett kutte folk ut av livet mitt fordi de ikke tar hensyn til det psykiske jeg sliter med. Jeg setter stor pris på at de ville hjelpe meg, men jeg ser ikke vitsen i at jeg må skrive under på fullmakt fordi, og når jeg ikke gjorde nøyaktig som de sa så hagler trusler om politi med hunder osv... Det har vært et forferdeligt slit, og alle er så opptatt av å ta systemet at de glemmer at jeg faktisk er et menneske jeg og, og at jeg sliter med ting de ikke forstår. Selv om jeg trenger hjelp så vil jeg gjøre det på mine prinsipper og ikke bli detaljestyrt av noen som ikke vet alt som foregår. Og siden jeg ikke har gjort nøyaktig som de sier når de sier det så er det ingen hjelp å få, og jeg velger heller det enn å bli påført det psykiske stresset som de tvinger meg til å gjennomgå. Så nå sitter jeg her helt alene uten noe form for støtte, og misforstå meg rett, jeg har valgt dette selv, og jeg trives best i mitt eget selskap. Jeg er 29, så må kunne ha noe jeg skulle sagt når det gjelder mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar