Vanskelig fremtid

I dag var jeg på møte med LAR-legen min, og der fikk jeg noen triste og negative nyheter. Hun har bestemt seg for å trappe ned Metadonen og ta den helt bort. Så med andre ord: Avslutte Metadon-medisinering helt. Hun vil at jeg skal gå tilbake til Subutex, noe jeg har sagt er uaktuelt siden den gjør at jeg sitter igjen med forferdelig mye angst, mye mer enn den angsten jeg har til vanlig. Grunnen til at jeg nå mister Metadonen er fordi jeg ved to anledninger stakk av fra Gaustad og drakk, og det er veldig farlig når jeg tar Metadon. Så nå er jeg med andre ord ute av LAR. Nå når de sakte trapper ned medisineringen så vil jeg etterhvert begynne å få alvorlige abstinenser og bli skam-dårlig. Og jeg kjenner meg selv, så dette kommer jeg til å takle veldig dårligt. Så nå sitter jeg her og tenker at 2 mnd behandling på institusdjon er helt bortkastet, jeg kommer ikke til å klare meg noe særlig uten å begynne med "selvmedisinering" igjen. Jeg er kjempeuenig med avgjørelsen til LAR om å kutte ut Metadonen, men de er jo LAR, de kan gjøre som de vil og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg har lenge følt på meg at noe kom til å gå galt, at det var for godt til å være sant det at jeg endelig begynte å få det bra. Men jeg skal ikke la meg knekke, jeg skal nok klare meg uten LAR eller noen andre.Jeg har jo klart meg før, så skal klare meg igjen. Nå er det bare å leve livet til det tar slutt.