Vil ønske alle sammen en fantastisk fin Søndag!
Nå har jeg akuratt kommet hjem fra apoteket på Tøyen, det er der jeg må hente medisin Lørdag & Søndag siden LAR er stengt da og de stoler ikke helt på meg så jeg kan få medisin med hjem på Fredag, håper at jeg får med meg fra Fredag som kommer, det er jo også bursdagen min. Ja nå nærmer det seg bursdagen min, og jeg liker ikke tanken på å bli eldre. Er så rart å tenke på at jeg fyller skremmende 29 år, jeg føler meg ikke som en dag eldre enn 16 oppi hodet mitt, og psyken min er veldig umoden. Så jeg er ikke spesielt glad i å feire dagen min, men liker å få gaver da hehe.
Men sånn ellers så føler jeg at tingene går bra for meg nå. Har ryddet og vasket hybelen min, så den ser jo utrolig bra ut. Min psyk.hjemmehjelp har kontaktet NAV og holder på å få igang et møte med de så jeg kan få gjeldsordning så fort som mulig, og da får jeg utbetalt 1 gang i uken istede for 1 gang i måneden, da holder pengene mine forhåpentligvis lenger enn de gjør nå.
Nå har jeg vært hjemme siden Onsdag, og jeg har ikke kommet meg helt til rette ennå. Jeg har jo tross alt vært på institusjon i 2 månder og må innrømme at jeg savner å være på Gaustad, det er veldig ensomt her hjemme, og der hadde jeg alltid noen å snakke med, og jeg savner å ha en psykolog å prate med, så jeg håper at jeg får en psykolog å gå til fast så fort som mulig. Jeg har jo utrolig mange tanker som surrer rundt oppi hodet mitt, og av og til føles det som om jeg blir gal av alt sammen. Skal på møte med LAR den 1. Mars, og da håper jeg at jeg får vite noe mer angående psykolog og slikt, og har fått ny fastlege som jeg gleder meg til å møte, og hun får mye å sette seg inn i når det gjelder meg.
Men alt i alt så har jeg det bra, mye bedre enn slik jeg var og hadde det før jeg ble innlagt på Gaustad. Da var jeg redd for å gå ut døren og redd for å snakke i telefonen, jeg kunne ikke ha lyd på tv eller gjøre noe hjemme som laget lyd i frykt for at noen skulle høre at jeg var hjemme. Jeg måtte dekke til vinduene og kunne uikke ha på lys fordi da kunne noen se at jeg var hjemme, og det er merkelig siden jeg ikke kjenner så mange i Oslo, så det var aldri noen som kom på døren uten at jeg viste det på forhånd. Så jeg er utrolig glad for at jeg fikk hjelp og ikke har det slik nå. Ja jeg har angst nå, mye angst, men det er mye bedre. Men jeg er veldig redd for at det skal bli slik igjen. På Gaustad fikk jeg medisiner som roet ned angsten og tankekjøret, men de medisinene har jeg ikke hjemme og har ikke fått resept på noe ennå, jeg tror det er fordi de ikke har satt diagnosen på meg ennå. Psykologen var syk de siste dagene før jeg ble skrevet ut så fikk ikke vite diagnosen. Jeg håper jeg får vite det til uken slik at jeg kan gå til min nye fastlege eller LAR-legen å få en resept på psykofarma-medisinen jeg trenger.
For selv om jeg er mye bedre nå enn hvordan jeg var for 2 månder siden, så skal det veldig lite til før jeg detter rett tilbake til der jeg var og jeg blir veldig dårlig igjen. Får bare håpe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar