Tøft - Men bra...

Jeg har det tøft for tiden, selv om jeg har det bra. Det er ikke lett å bo på institusjon, og et slikt følelsesmenske jeg er så er det ikke så lett. Jeg føler ofte at noen som i det ene øyeblikket liker meg, hater meg i det neste øyeblikket, og det er ikke lett å leve slik. Jeg tror ofte at hele verden hater meg, og at grunnen til at de liker meg er for å spionere på meg, derfor er det ikke lett for meg å slippe folk innpå meg. Jeg skulle gjerne ønsket at det ikke var slik, at jeg ikke var så mistenksom. Det er tungt å være så ensom. Hadde det vært opp til meg, så hadde det vært lettere å stole på noen, og jeg kunne endelig funnet en som jeg kunne hatt nær, en jeg stoler på og elsker. Savner så sinnsykt en å holde inntil meg, en kjæreste. Dette er ikke ting som er lett for meg å snakke om, og er kansje derfor jeg fikk den overdrevne kjærlighetsorgen i går om Geir, men det var sist gang jeg hadde det fint med en annen gutt, og vet at han elsket meg, han hadde bare mye av sine egne problemer. Fy faen så jeg savner noen å ha nær igjen. Skulle ønske jeg kunne finne en som elsker meg for den jeg er, og ikke den han vil jeg skal vær....